Amalie er født i Norge av norske foreldre, men fra hun var liten har hun hatt kontakt med andre kulturer. Som 11-åring deltok hun på en internasjonal leir i Japan med barn fra 12 forskjellige land, og som 13-åring var hun igjen med på en internasjonal leir i Nederland. Der ble hun en del av en vennegjeng med barn fra Brasil, Jordan, Nederland og Canada, som beholdt kontakten i årene etterpå med «reunions» i hverandres hjemland der de fikk mulighet til å lære litt om landet og hverdagslivet til familiene hverandres. 

Amalie har også bodd i flere land, inkludert Den Dominikanske Republikk som barn, et semester som student i Argentina, et semester i Frankrike, et år i England, et utvekslingssemester i Peru, og flere år i Spania. Amalie har erfaringer som gjør at hun har god forståelse for de utfordringer en student i utlandet kan oppleve. Som hun sier; «Det er ofte de små tingene som kan være de største utfordringene». Som eksempel på hva som kan være vanskelig å forstå nevner hun kulturforskjeller i hvordan mennesker forholder seg til punktlighet og planer, døgnrytme for måltider og sosiale treffpunkter, de uskrevne sosiale «reglene» for kommunikasjon på et annet språk, og praktiske ting som administrative prosedyrer og offentlig byråkrati i landet man bor i. 

Som tenåring begynte Amalie å jobbe som støttekontakt for barnevernet, og det var da interessen for psykologifaget begynte. I denne jobben skulle hun være en støtteperson for ungdommer som bodde i hjem med kompliserte familieforhold, og opplevde da at hun manglet kunnskap om hvordan hun kunne hjelpe på best mulig måte.

Amalies interesse og nysgjerrighet for verden utenfor hjemlandet gjorde at hun ønsket å studere i utlandet, og fullførte psykologigraden sin ved European University of Madrid. Da hun holdt på med mastergraden i klinisk psykologi fikk hun tilbud om å utføre praksisperioden sin ved SINEWS hvor hun ble introdusert for klinisk praksis i et flerkulturelt miljø. 

Der lærte hun hvordan man blant annet kan hjelpe utenlandske studenter med overgangen til å bo og studere i Spania, minske deres prokrastinering, angst og depresjon og hvordan håndtere press fra seg selv og andre. I feriene dro Amalie tilbake til Norge og jobbet som terapeut på psykiatrisk sykehus. I denne jobben fikk hun erfaring med pasienter som slet med intrusive og negative tanker, høye nivåer av angst, sosiale problemer og ferdigheter, avhengighet og sinnehåndteringsproblemer og som hadde vansker med å skille virkelighet og fantasi.

Amalie har i tillegg fullført en mastergrad i atferdsmodifikasjon fra The Therapeutic Institute of Madrid (ITEMA). Gjennom dette studiet har hun utdypet sin forståelse for hvorfor vi gjør det vi gjør, og hva vi kan gjøre når vår atferd og omstendigheter forårsaker problemer. For Amalie er det viktig å hjelpe klientene til å forstå både problemets opprinnelse og hva som vedlikeholder problemet. På den måte kan hun lage en individuell plan for behandling slik at klienten kan oppleve bedring og fremskritt.

Amalie beskriver seg selv som en varm, ikke-dømmende psykolog, som er dedikert til å hjelpe klientene sine. Hun har jobbet med ulike problemområder innenfor angst, fobier og gruble-tanker, utvikling av sosiale ferdigheter, grensetting og selvhevdelse, selvtillit og selvbilde, prokrastinering, selvskading, ulike tvangslidelser, og vanskeligheter vi kan oppleve når vi blir eldre. Amalie tror på menneskets evne til å lære nye måter å håndtere problemene sine, og at man i terapi kan få verktøy og lære nye strategier som gjør det mulig å håndtere utfordringer også etter at terapien er avsluttet. Amalie kombinerer for tiden sitt kliniske arbeid med arbeid som foreleser på psykologistudiet ved European University of Madrid, og forsøker til enhver tid å holde seg oppdatert på utvikling og fremskritt innen fagfeltet.